Hans Nielsen Hauges fødested  
Telefon: 69335472              
 Mobil: 47965159      
Adresse: Hans Nielsen Hauges vei 39, 1661 Rolvsøy
  Muséet Linker om Hauge Kontakt Bilder Omtale Styret Om Hauge Gjestebok    
                        

 


 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Hans Nielsen Hauge og bedriftsetableringer

Av

Ola Honningdal Grytten

Professor Dr Oecon, Norges Handelshøyskole

Entreprenøren og økonomisk vekst og utvikling

I 1936 og 1939 kom en av økonomifagets store internasjonale akademikere, professor Joseph Schumpeter (1883‐1950) ut med to bøker som omhandler økonomiens vekst gjennom langsiktige bølger i økonomien. Han hevdet at det finnes empirisk grunnlag for at det er i vanskelige tider ny kime til vekst ofte legges. Slike nedgangstider kalte han for kreativ destruksjon. Da trådte viktige entreprenører eller bedriftsetablerere av avgjørende betydning for økonomisk vekst og fremgang frem. Uten slike entreprenører, som koplet teknologi, marked og finansiering stoppet økonomiens utviklingsbane opp. Entreprenørene skapte ikke bare nye produksjonsregimer, men ble etterfulgt av andre som gikk samme vei og forbedret eller fortsatte med nyvinning og fremgang. På1800‐tallet opplevde Norge for første gang varig økonomisk vekst av stor betydning. I spissen for denne utviklingen finner vi flere viktige entreprenører. En av disse, og kanskje den mest undervurderte, var Hans Nielsen Hauge (1771‐ 1824). Bondesønnen fra små kå i Tune i Østfold, som endte opp som bedriftsetablerer, investor, spekulant, skipsreder, industriherre, folkeopplyser, forfatter, forlegger, lekpredikant, folkebevegelsesleder, opposisjonsleder og reformator. Han var en sann entreprenør på mange områder, og hans betydning for dannelsen av det moderne Norge kan neppe overdrives.

Den skjulte arven etter Hauge

Det er lett å tillegge de fenomen man selv studerer for mye vekt og ofte kan en ty til overdreven forherligelse. Et ankepunkt mot Hans Nielsen Hauge kan være at han aldri stablet på bena en egen organisasjon som eksplisitt førte videre hans ideer og prinsipper. Han brydde seg heller aldri nok om å dokumentere sin egenbetydning i samtiden. Hans ideer og entreprenørskap har derfor levd videre fortrinnsvis i uorganisert form. Ideene har hatt stor innflytelse på norsk økonomisk utvikling, samfunnsutvikling og trosliv. Men i liten grad som organisert haugianisme. En av årsakene til dette kan nok være at Hauge i sine siste år la vekt på å stifte fred med Den norske kirke. Han ble langt mindre rebelsk og søkte heller innflytelse innenfor det etablerte enn å starte nye formelle bevegelser. Dette er nok en av årsakene til at historikere ikke alltid har gitt Hauge og hans etterkommere sin rettmessige plass i historieskrivingen.

Hauges motivasjon

Etter sitt åndelige gjennombrudd i 25‐års alderen begynte Hans Nielsen Hauge å vandre rundt som evangelist. Samtidig ble han opptatt av fattigdommen rundt seg, og så på det som en del av sin livsoppgave å skaffe folk et rimelig bra utkomme. Målet var ikke i utgangspunktet personlig fremgang eller velstand men å forvalte de ressurser han mente han hadde fått av Gud til det beste for både mennesker og Guds rike.

Resultatene var imponerende på det åndelige, politiske og det økonomiske plan. Hauge opplevde å bli arrestert ti ganger fra 1797 til 1804 og satt i fangenskap i perioden 1804‐1811 og ble dømt til to års slaveri i 1813. Lovbruddene var å forkynne det kristne evangelium i strid med konventikkelplakatens bestemmelse om at stedets sogneprest måte gi tillatelse til alle religiøse sammenkomster på vegne av kongen.

Hauge som næringslivstopp

Til tross for mange år under grusomme forhold i arrest satt Hauge dype spor etter seg. Han skrev 33 bøker foruten pamfletter med et opplag på til sammen godt over 200.000 (noen hevder 500.000). Han var således en av landets fremste og mest leste forfattere på den tiden. Han grunnla kanskje så mange som 30 produksjonsbedrifter. Hauge drev handels‐ og rederivirksomhet i Bergen under beskyttelse av en velvillig biskop i Johan Nordahl Brun.

Hauge var blant annet medeier i to fregatter og flere mindre fartøyer disponert av marinen. Fortegnelser viser at han må ha væt en svært betydelig investor, som bidro til nesten to prosent av landets samlede investeringsvolum i 1804, før han ble arrestert. Samme året utførte han 26 større finanstransaksjoner. Han drev bankiervirksomhet før vi hadde noen bank her til lands, og bidro i betydelig grad til ideen bak sparebankene i Norge. Selv i arrest drev han omfattende næringsvirksomhet og foretok etter den tid å regne betydelige finanstransaksjoner. Han må ha nytt en uvanlig stor tillitt hos mange kapitalsterke personer i Norge og ha blitt regnet som en næringslivstopp i store deler av landet.

Etterfølgerne

Som en utpreget entreprenør i en tid som var svært vanskelig for den nye nasjonalstaten, lærte Hauge opp mange av sine etterfølgere i næringsvirksomhet. Haugianere ble foregangsfolk innen næringsreising, arbeidervelferd, folkeopplysning og samfunnsengasjement i hundre år. Mange av disse tradisjonene lever i beste velgående den dag i dag. Et eksempel på et foretak med tydelig haugiansk påvirkning finner vi i O.A. Devold i Langevåg utenfor Ålesund, grunnlagt i tiden 1849‐1853 og med røtter fra et av de vanskeligste åene i norsk økonomisk historie, 1818. De ble raskt ledende i Europa innen tekstil. Særlig var de gode på produktinnovasjon og teknologi. De var et av de første foretakene som tok i bruk hydroelektrisitet og telefoni. Bedriften bygde arbeiderboliger av høy standard, sykehus, bedehus og kirke. De innfødte arbeidsledighetstrygd og alderstrygd lenge fø arbeiderbevegelsen hadde begynt å kreve slike ordninger. Ja, de hadde til og med utdannelsesstipendier for arbeidernes barn. I Volda startet lensmannen, opplysningsmannen og haugianeren Sivert Aarflot landets første landsbygdbibliotek for egen regning og første levedyktige landsbygdavis og trykkeri flere å før løsrivelsen fra Danmark. Haugianerne ble godt representert på Stortinget og var sentrale i demokratiseringsprosessen, kampen for næringsfrihet, ytringsfrihet, folkeopplysning, kampen mot embetsveldet, konventikkelplakaten og jødeparagrafen. Sivert Aarflots sønn, Rasmus Aarflot ble selv stortingsmann for Romsdal Amt (Møe og Romsdal). Også han var en viktig haugiansk entreprenør Johannes Aarflot fortsatte der Sivert og Rasmus Aarflot slapp og ble både stortingsmann og viktig forlegger, bokhandler og folkeopplyser. Haugianerne maktet også å erobre kirken nedenfra med sin jordnære, puritanske og ansvarsbevisste kristendom. De haugianske røttene har holdt seg oppe helt til i dag, ikke minst i næringslivet. Mindor Hjellegjerde, sentral møbelgrunder og sterkt påvirket av haugianismen mener at 14 av 19 av møbelprodusentene i møbelbygda Sykkylven har lignende røtter. Den mest fremtredende av dem er vel gjerne misjonsmannen og grunnleggeren av Ekornes‐konsernet i 1934, Jens Ekornes. I Bergen finner vi eksemplet Olav Kavli, som grunnla det suksessrike Kavlikonsernet i 1893. Verftsindustrien i Sunnhordland er også i stor grad grunnlagt av personer under sterk haugiansk innflytelse. Det samme gjelder fiskeforedlingsindustrien og rederinæringen langs hele vestlandet, ikke minst på Sunnmøre.

Internasjonal trend

I det hele tatt er det en internasjonal trend at den moderne økonomien i stor grad ble utformet av puritanere. Disse er historisk sett overrepresentert både innen dannelsen av nye bedrifter, sosiale fremskritt, demokratiseringsprosesser og fremveksten av liberalismen. Motivasjonen synes i stor grad å ha vært at alle privilegier og monopoler skulle bort for å gi alle mennesker de samme muligheter og rettigheter. Kapital skulle ikke ødsles vekk, men reinvesteres til beste for arbeidstakerne. Disse skulle også behandles på en god måte. Derfor ser en ofte at ansatte i puritansk‐eide bedrifter tjente mer enn andre. Forskjellene mellom eierskap og arbeidere, menn og kvinner var betydelig mindre enn hos mange andre. Selv den dag i dag, viser undersøkelser at personer med bakgrunn i puritanske miljøer er overrepresentert innen for bedriftsledelse. Det har vært hevdet at vektleggingen av det personlige ansvar i evangelisk kristendom kan være en viktig årsak til dette.

Røttene etter Hauge

Det vil bli feil å si at haugianerne grunnla det moderne norske næringsliv. Men det er en like stor feil å undervurdere dem, slik mange har hatt en tendens til å gjøre. Haugianere har utvilsomt vært viktige pådrivere i etableringen av et levedyktig næringsliv, arbeidervelferd, sosiale støtteordninger, folkeopplysning og ny teknologi og viten. Hans Nielsen Hauge var så langt fra bare en legpredikant. Han var en i sin tid viktig norske bankier, investor, finansmann, opplysningsmann, forfatter, politiker, reformator og ikke minst entreprenør. Mannen som kom fra beskjedne bondekår i Østfold og tilbrakte store deler av sitt voksne liv i arrest, må ha vært en av norgeshistoriens mest undervurderte personer. Merkelig nok eksisterer det i dag fullstendig feilslåtte myter om at lekfolket på bedehusene i landet har vært en bremse for utviklingen i Norge. En del vil nok mene at de har vært og er det på en del områder. Men på mange områder er det i alle fall heller tvert om: Etterfølgerne til Hans Nielsen Hauge gikk samme veg som han, og har vært sentrale i utformingen av det moderne Norge, ikke minst innen økonomi, næringsliv og sosialpolitikk.

Litteratur

Breistein, D, Hans Nielsen Hauge, Kjøbmand i Bergen, John Griegs forlag, Bergen 1955.

Hodne, Fritz og Ola Honningdal Grytten, Norsk økonomi i det 19 århundre,

Fagbokforlaget, Bergen 2000.
Hodne, Fritz og Ola Honningdal Grytten, Norsk økonomi i det 20 århundre,

Fagbokforlaget, Bergen 2002.

Kvamen, Ingolf, Brev frå Hans Nielsen Hauge, 4 bd., Lutherstiftelsen, Oslo, 1971– 1976.

Sigbjørn Ravnåsen, Ånd og hand, Hans Nielsen Hauges etikk for ledelse og

næringsliv, Luther forlag, Oslo 2002.

 

 

 

 

 

 

                                                                                                                                           
              Copyright © haugesminde.no       webmaster Odd Haugerud