5B: Røttene til det moderne Norge

RØTTENE TIL DET MODERNE NORGE

Kongeriget Norge er et frit, uafhendeligt og udeleligt rige, forenet med Sverige under een Konge. Dets regjeringsform er indskrenket og arvelig monarkisk. §99 Ingen må fængsles uden i Lovbestemte tilfelder. § 100 Trykkefrihed bør finde Sted … Frimodige Yttringer ere Enhver tilladte.

– NORGES GRUNNLOV 1814

«Eidsvoll 1814», viser Riksforsamlingen i 1814, malt 1882–1885 av Oscar Wergeland (1844–1910) .

Under Eidsvoll-forsamlingen i 1814 deltok det flere haugianere og flere av de verdiene som ble nedfelt i Grunnloven kom som en arv etter Hans Nielsen Hauge. Haugianernes virksomhet kan kalles en folkebevegelse. Etter denne kom flere bondevennforeninger, thranitterbevegelsen, arbeiderbevegelsen og utviklingen av det demokratiske Norge.

Det ble skapt en mobilitet i folket som egget til selvstendig tenkning og bidro til motstand mot standssamfunnet og privilegier for noen få. Ut av haugianerne vokste blant annet Det norske lutherske Indremisjonsselskap i 1868. Hauge etterlot seg sønnen Andreas Hauge som ble både prest og stortingsmann. Hauges virke ble til stor inspirasjon for samtidige og for generasjoner etter ham.