Haugiansk samfunnsansvar

Haugiansk samfunnsansvar

Den haugianske bevegelsen var en viktig forløper for de store folkebevegelsene i Norge på 1800-tallet. Dessuten var den en viktig bidragsyter i en tidlig fase av industrialiseringen av landet. Men det er også mye som tyder på at haugianerne var med på å forme vår forståelse av, og forventninger til, bedrifters samfunnsansvar i Norge.

Skrevet av

Truls Liland, avdelingsleder, Hauge School of Management (NLA Høgskolen)

Truls Liland

Avdelingsleder, Hauge School of Management (NLA Høgskolen)

Hans Nielsen Hauge (1771-1824) og den haugianske bevegelsen som oppstod ut fra de mange vennesamfunnene han dannet rundt om i landet, stod for etableringen av en rekke virksomheter i Norge på 1800-tallet. Nærmest ut av intet startet eller restartet Hauge mer enn 30 bedrifter. Mange av disse ble etablert i perioden før han ble arrestert i 1804. Han var også involvert i etableringen av totalt omlag 150 forretningsenheter. Sånn sett er han uten tvil en av norgeshistoriens største seriegründere. Det er gjort anslag som tyder på at Hauge og haugianerne direkte eller indirekte bidro til å skape mellom 7.000 og 8.000 arbeidsplasser i Norge på Hauges tid. Dessuten hadde de haugianske virksomhetene et sterkt samfunnsengasjement som de klarte å kombinere med sunne økonomiske prinsipper for lønnsom drift.

Basert på kildene vi har, synes det klart at Hans Nielsen Hauge og haugianerne var opptatt av å bygge virksomheter som ble drevet godt og gikk med overskudd. Samtidig jobbet de for sosiale og samfunnsutviklende mål som å redusere fattigdom, øke lese- og skriveopplæring samt fremme likeverd, blant annet ved å ansette mennesker med redusert funksjonsevne. Dermed var de med å skape et bedre og varmere samfunn. De så ikke noe konflikt i å tenke både bærekraft både finansielt og sosialt. De så det heller som en mulighet til å bygge sunne virksomheter som bidro til noe positivt i samfunnet.

Denne tosidigheten finner vi også i dag innenfor fagområder som bedrifters samfunnsansvar og sosialt entreprenørskap. Her er noe av grunntanken å etablere og drive økonomisk bærekraftige virksomheter, men hvor hovedmotivasjonen gjerne er knyttet til å løse viktige sosiale eller samfunnsmessige problemer. Dermed ser man på profitt på samme måte som de haugianske virksomhetene gjorde; mer som et middel for å oppnå et høyere mål. På papirmøllen i Nedre Eiker for eksempel, som ble ledet hav Hans Nielsen Hauges bror Mikkel og hans kone Inger, så de ansatte på seg selv som en stor familie. Flere av de ansatte hadde nedsatt funksjonsevne, men samtid drev de lønnsomt og produserte papir av høy kvalitet.

Det er interessant å merke seg at et økende antall akademikere og praktikere i dag argumenterer for en utvidet forståelse av bedrifters samfunnsansvar og rolle i samfunnet. Man ser ikke lenger på samfunnsansvar som kun en kostnad og noe som vil redusere bedriftens lønnsomhet. Men man erkjenner at samfunnsengasjement og det å gi noe tilbake til samfunnet kan være en viktig del av forretningsstrategien og noe som skaper merverdi for selskapet. Gjennom den sterke sosiale profilen og det genuine samfunnsengasjementet til de haugianske virksomhetene, var de pionerer innen bedrifters samfunnsansvar i Norge. De klarte å både tenke kommersielt og samfunnsnyttig, samt å forene disse to perspektivene på en økonomisk bærekraftig måte.

Det vil selvsagt kreve mer forsking for å kunne si mer presist hvor stor betydning de haugianske virksomhetene har hatt for forståelsen av bedrifters samfunnsansvar i Norge. Men basert på det vi vet så langt, synes det imidlertid å være klart at tenkningen til de haugianske virksomhetene, hvor de kombinerte finansielle og samfunnsbyggende mål, var toneangivende i flere lokalsamfunns oppfattelse av sunn næringsvirksomhet. Det vi nok også kan konkludere med, er at det haugianske samfunnsansvaret ikke har fått den oppmerksomheten det fortjener i den historiske beskrivelsen av norsk næringsliv og samfunnsutvikling. 

Artikkelen bygger på kronikken med samme tittel i avisen Dagens Perspektiv (publisert på nett 12. juli 2019, se https://www.dagensperspektiv.no/2019/haugiansk-samfunnsansvar).

X