Samfunnskritisk forkynner og gründer

Hans Nielsen Hauge – samfunnskritisk forkynner og gründer

Hans Nielsen Hauge vokste opp på slutten av 1700-tallet som en fattig, ulærd bondesønn, i et skarpt klassedelt samfunn med utbredt fattigdom og et eneveldig diktatur. Det var en tid med store samfunnsforandringer. Den industrielle revolusjon åpnet nye muligheter til å livnære befolkningen. Den amerikanske og den franske revolusjon varslet mer demokratiske styreformer. Opplysningstiden spredte kunnskaper til folk. Bondeopprør over hele Europa, også i Norge, viste at folk ville ha forandring.

Skrevet av:

Arve Negaard

Hauge orienterte seg i hva som skjedde i samtiden, og reagerte sterkt på hvordan borgerne og statskirkens prester misbrukte sin makt og gjorde seg rike på fattigfolks bekostning.

Hauge var grepet av en pietistisk kristendom som la vekt på å ta samfunnsansvar, hjelpe hverandre og gjøre godt. Å kritisere maktmisbruk og å starte næringsvirksomhet for å skape arbeid for arbeidsløse, uten å drive rovdrift på mennesker eller natur, var en del av forkynnelsen. «La gjerningene lyse» forkynte Hauge.

Adolph Tidemands maleri «Haugianerne»

Han reiste over hele landet, for det meste til fots, fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør, forkynte i et språk folk kjente seg igjen i, og organiserte vennesamfunn. Fra 1796 til 1804 utga han 33 skrifter og bøker med en samlet opplag på 200 000, i et fattig land med bare 880 000 innbyggere.

Han var en av samtidens største næringsutviklere og gründere. Hauge satte i gang over tretti virksomheter over hele landet, og deltok i finansieringen av mer enn hundre. På Nord-Vestlandet lever bedrifter som ble startet av haugianere videre i beste velgående og bærer fortsatt preg av tette bånd og tillit mellom eiere, ledere, ansatte og lokalsamfunn.

De som misbrukte makt oppfattet ham med god grunn som en trussel. Han lærte av sine forgjengere og valgte en klart ikke-volds linje. Det gjorde det vanskelig å finne noe å dømme ham for. Han ble arrestert ti ganger, men måtte frigis igjen etter kort tid. Men i 1804 ble han arrestert på ordre fra kanselliet i København, og ble knekt fysisk og psykisk, samtidig som bøkene hans ble beslaglagt, eiendommene inndradd og vennesamfunnene forfulgt og splittet.

Da Hauge ble en fri mann igjen i 1814, var ikke bare han en annen, også staten var en annen. Det var det borgerlige diktaturet i den dansk-norske enevoldsstaten som hadde arrestert ham. Han ble en fri mann igjen i det unge norske borgerlige demokratiet med grunnloven fra 1814 som vernet ytringsfriheten. Han vant til slutt, og har hatt en uvurderlig betydning for dannelsen av det moderne Norge.

X