Om Hauges Minde

Om Hauges Minde

Hans Nielsen Hauges Minde er et fredet kulturminne og består av to sammenføyde bygninger. Den gule delen av bygget er Hauges fødehjem bygd sannsynlig 1730/1740.  Den hvite delen av bygget er oppført ca 1830 og var opprinnelig et forsamlingslokale. Museet ligger et lite steinkast unna åkeren hvor Hauge hadde sin åndsopplevelse i 1796. Ved siden av museet er det oppført en Minnestøtte for Hauge.  Et tilliggende bygg nord på tomten er forsamlingslokale for Hauge og Rekustad Normisjon. Stedet ligger på Rolvsøy, midt imellom Sarpsborg og Fredrikstad.

Restaurering

I anledning 250 års jubileet for Hauges fødsel i 2021 er det igangsatt restaurering av bygget. Arbeidet ledes av Fylkeskonservatoren i samarbeid med arkitekt Per Stenseth. Alle vinduer i den gule delen er tatt ut og byttet glass og annet materiale. Gammel kledning blir tatt av og erstattes av ny tidsriktig kledning. Det skal også gjøres betydelige arbeider på grunnmuren. Den hvite delen vil bli skrapet og malt på nytt og vinduene her vil også overhales.

Den gule og eldste delen står i dag hovedsakelig slik det var på Hauges tid og er museum åpent for grupper og besøkende. Den nyeste, hvite delen, har vært brukt som vaktmesterbolig fra 1957, men blir i 2020 ombygd til nytt besøkssenter.

Husets historie

I 1924 fikk daværende statsingeniør Fredrik Wisløff i oppdrag av bygg-eier, det Det norske lutherske Indremisjonsselskap, å istandsette Hans Nielsen Hauges fødested. Dette kom i gang i forbindelse med markeringen av 100-årsdagen for Hauges død. Wisløff gjorde et betydelig kildearbeid og hentet blant annet mye materiale fra riksarkivet. Informasjonen som står her baserer seg på materialet i Wisløffs bok; «Hans Nielsen Hauges barndomshjem paa Rolvsøy». Utgitt 1926.

Den gule bygningen, Hauges fødehjem, er bygget ca 1730/1740. Gjennom sin kone, Maria Olsdatter Hauge kom Hauges far, Niels Michelsen i 1761 i besittelse av gården Hauge, østre. Hauges fødehjem har et påbygg, stuebygningen/søster Annes kammer hvor Hauge ble født. Riksantikvar Harry Fett antyder at dette tilbygget kom opp: «henimot aar 1800». På Hauges tid rommet eiendommen også en låve, stall, fehus, bryggerhus og grisehus. Eieren som tok over etter at Hauges far døde het Siemen Jørgensen. Han oppførte i tidsrommet ca 1835-1840 det hvite bygget som altså fra 2020 rommer besøkssenteret. Denne nye delen fungerte som ny stue for eieren.  Siemen Jørgensens barnebarn, Siemen Olsen ønsket å bygge en ny hovedbygning lengre nord på tomten. (Der hvor bedehuset Hauges Minde er i dag)  Da sørget emissær i Det norske lutherske Indremisjonsselskap, Faste Svendsen, og fullmektig C. Michelsen for å få de to sammenføyde bygningene overdratt til indremisjonsselskapet.  I 1895-96 ble den hvite delen gjort om til bedehus, mens Hauges fødehjem forble uforandret.

I 1957 ble bedehuset omgjort til vaktmesterbolig slik det har stått frem til 2020.

Bilde av Hauges Minde ca 1890. Sett fra vest.
X